tirsdag 28. september 2010

Fremtidsbyen!

Sandnes, en drittkjedelig grå og trist by. Over alt ser vi grå steiner, grå bygninger, grå mennesker og regn. Sandnesgauker sitter å ser på den kjedelige byen, og ønsker å få noe livlig, kunstnerisk og mer fantastisk. Vi trenger mer cafeer, samlingssteder, torg og åpne plasser, hvor vi kan kose oss og vise hvor fantastisk by sandnes kan være. Byvisjonsprosjektet ønsker å samle sammen grupper slik at vi kan få ideer om hvordan vi kan forme byen vår. Vår klasse fikk i oppgave å finne ideer, og finne torg eller samlingsplasser som kunne bli bedre. Vi fant flere plasser vi kunne gjøre bedre, og den plassen vår gruppe valgte å forbedre er parkeringsplassen på ruten og parkeringshuset på ruten. Ser vi på disse 2 plassene ser vi store grå overflater, dette er noe vi ville forrandre. Parkeringsplassen ville vi lage om til en park, hvor vi tok utgangspunkt fra den nye tau scene. Her ville vi lage crazy mye farge, humper og sitteplasser. Parkeringshuset ville vi lage om til et WiMBY prosjekt med masse kule former og farger. I parkeringshuset ville vi lage shatehall, samme med parkeringsplasser.


søndag 12. september 2010

Walter Gropius og Bauhaus


Walter Gropius var en tysk arkitekt som grunnla Bauhaus i 1919. Walter Gropius var Bauhaus første rektor. Bauhaus var en tysk høyskole som var for formgiving og arkitektur som eksisterte fra 1919 til 1933. I 1933 ble skolen stengt av nazistene. Skolen var innflytelsesrik i forhold til arkitekturperioden modernismen. 

På skolen ble det lagt vekt på det håndverkmessige, og elever ble tatt opp som lærlinger og fikk gradene til svenneprøver, og gikk videre til å bli mestere. Gropius mente at kunst kunne ikke læres, men håndverket kunne, og hver avdeling ble ledet av en kunstmester og håndverksmester. 

Grunntanken til Gropius var å skape kunstneriske pregede omgivelser fra detalher innen brukskunst til selve det ytre miljø. For å klare dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med innsikt til masseproduksjon. Tanken om alt dette stammer fra art nouveau, art deco og jugendstilen. 










tirsdag 7. september 2010

Modernismen og Funksjonalismen!

Funksjonalismen, en internasjonal bevegelse som vokste ut av en vestlig bevegelse som etablerte seg i Europa på 1910-1930. Det var Bauhaus-skolen i Tyskland som først brukte begrepet modernismen.  
Ordet skillet arkitekturhistorien og var et klart brudd med den tidligere arkitektur tradisjonen. En ny oppblomstring var kommet. 
Funksjonalismen kan vi si kan ses fra 3 sider:


Formalt: Funksjonalismen er kjennetegnet av rene og rette linjer, en forenklet form uten utsmykninger. 


Teknisk og økonomisk: Funksjonalismen legger vekt på det som tjener hensikten, rasjonelle og standardiserte. Moderne teknologi ble tatt i bruk innenfor en økonomisk ramme. 


Sosialt og samfunnsideologisk: De aller første funksjonalismene la vekt på arkitekturens samfunnsmessige annsvar. Funksjonalismens ideologi ville gi mennesker gode ytre kår slik som grønne områder, frisk luft og god hygiene. 


De 5 viktige punktene i funksjonalismen er
Frittstående søyler/stolper (Pilotis) 
Fri plan
Vindusbånd
Fri fasade
Takterasse


Funksjonalismen har "de fire store" innen arkitekturen; 
Frank Lloyd Wright
Walter Groupis
Mies Van der Rohe
Le Corbusier

Byplanlegging

http://www2.swale.gov.uk/aatc/amsterdam_study_tour.htm 
Vi finner mange forskjellige former for byplanlegging. Noen vil ha byer med åpne plasser, andre vil ha mer tettere å intime bydeler. Her har jeg skrevet om 4 forskjellige bydeler som har sin by på sin måte. 

Le Corbusiers byplan  «Ville  Contemporaine pour trois million inhabitants»
«Ville  Contemporaine pour trois million inhabitants» betyr samtidens by for tre millioner mennesker. og mange oppfattet prosjektet til Le Corbusier. Byen skulle være organisert i et geometrisk mønster omkring et transportsentrum der et veivesen i flere nivåer skulle danne midten. I toppetasjen skulle det være flyplass. Tanken bak alt dette var å kombinere høy boligtetthet med åpne grøne områder og frisk luft. Han så for seg en ny verden med lys, grønne områder og frisk luft. 


Townscape- bevegelsen
Townscape bevegelsen var en kritikk mot funksjonalismen så brøt med byens tradisjonelle form. Townscape bevegelsen bygget på strukturen i middelalderbyen. Deres ide var å holde på den tette, konsentrerte byen som man mente var positivt både sosialt og levemåte. 

Pragmatisme - eks. WiMBY i Rotterdam
Pragmatisme viser en prosess som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og hverdagslige. Pragmatisme er uanhenging av ideologi. De som utvikler pragmatisme ønsker å skape noe nytt av noe allerede hverdagslige.
WiMBY - Welcome into my back yard var en uavhengig organisasjon som arbeidet for nyutvikling av den fattige bydelen Hoogvliet i Nederland. WiMBY samlet bebore, arkitekter, politikere, forskere og designere for å designe og komme frem til en bedre fremtid. Målet var å gjøre bydelen Hoogvliet i Nederland et populært sted å bo. 

« New Urbanism» - eks. Celebration i Florida
New Urbanism er en retning innenfor byutvikling som legger vekt på tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø. I Celebration ser vi klassiske idealer fra 1700 og 1800 tallet med hus i kolonistil omgitt av hvite stakittgjerder, med kirken og rådhuset i sentrum. Celebration er en harmonisk tilværelse i vakre omgivelser. Disneykonsernet står bak utbyggingen. 

Det som jeg mener er viktig i en by er romslighet, grønne områder og områder det å være sosial. Torg og cafeplasser er viktig for meg. Samtidig vil jeg at byen skal være moderne utsmykket.