Bildeanalyse

Jeg har valgt å analysere maleriet "Madonna" av Edvard Munch. I bildet ser vi en dame som står i en spesiell stilling. Det er ikke noen spesielle symboler med mindre vi skal se vekk fra den røde sirkelen over hodet til damen. Dette kan kanskje tolkes som en glorie. Det er blitt brukt mørke og skitne farger i bildet, noe som gjør det litt dempet. Damen er i en lys farge, og den fargen som skiller seg mest ut er rødfargen. Det virker som lyset kommer forfra men litt ut mot venstre. Det ser ut som maleriet enten er malt med akryl eller oljemaling. I bildets komposisjon ser vi at damen i bildet står veldig seltralt, men skrår litt den ene veien. Det svarte håret er med å å skape blikkfang i bildet, da det ligger ganske godt i det gyldne snitt.

Bildet vekker mange følelser hos meg, jeg blir litt trist samtidig som jeg blir rolig av å se på bildet. Jeg syns at komposisjonen er veldig bra, da blikket mitt faller naturlig på damen i midten på bildet. Det ser ut som damen lider, samtidig som hun har det rolig å behagelig, så jeg syns det er litt vanskelig å forklare hvordan følelsene er i bildet. Jeg får følelser fra svik, kjærlighet, døden å liv. Dette kan ha en sammenheng med den serien som bildet ble malt i; "Livsfristen".
Damen er malt i frontperspektiv, å hun ser realistisk ut. Jeg tror at Edvard Munch ville fortelle litt om livet, kjærligheten å døden når han malte "Madonna".

Takashi Murakami

Takashi Murakami er en moderne japansk artist som arbeider med billedkunst, malerier, digitale og kommersielle medier. Han er berømt for å viske ut grenser mellom dyr og billig kunst, og han lager skulpturer, malerier eller salgbare kommersielle varer som tilegner seg fra massemedier og populærkultur. Han gikk på Tokyo National University of Fine Arts and Music, og var der for å studere en mer tradisjonell japansk kunst. Senere tok han en grad i Nihonga som er en blandingskunst fra vest og øst i verden. Takashi Murakami havnet på Time Magazine sin liste over 100 mest innflytelsesrike personer, og han var den eneste visuelle kunstneren som har kommet med på en slik liste. 

I mai 2008 ble Murakami sitt kunstverk "My Lonesome Cowboy" solgt for 15 200 000 dollar, som er en skulptur som forestiller en gutt som onanerer.

Nuart!

I dag tok 3stf turen utforbi skoleveggene inn til stavanger for å kikke på den spennende, råe og kule kunstformen Nuart! Nuart er en festival for samtidskunstnere som ble startet i 2001. Nuart har hjemmebase i Stavanger og siden 2005 har det vært stort fokus på grafitti og street art.
Det er utrolig kult å se hvordan Nuart er blitt laget her, og hvor fint det kan være med street art og grafitti.
Det som var utrolig spennende med nuart, var å oppdage nuarten. Mange i klassen gikk forbi diverse nuart kunstverk i starten, men etterhvert la vi merke til så utrolig mye!
Jeg ble spesiellt facinert av kunstneren ROA! ROA er en kunstner fra Belgia og har spesialisert seg på dyrekunst. ROA sine kunstverk er store og massive, og han bruker for det meste spay når han lager kunstverkene sine.

Hjemmesiden til Nuart og en side som viser kunsten til ROA

universell utforming

kommer

Fremtidsbyen!

Sandnes, en drittkjedelig grå og trist by. Over alt ser vi grå steiner, grå bygninger, grå mennesker og regn. Sandnesgauker sitter å ser på den kjedelige byen, og ønsker å få noe livlig, kunstnerisk og mer fantastisk. Vi trenger mer cafeer, samlingssteder, torg og åpne plasser, hvor vi kan kose oss og vise hvor fantastisk by sandnes kan være. Byvisjonsprosjektet ønsker å samle sammen grupper slik at vi kan få ideer om hvordan vi kan forme byen vår. Vår klasse fikk i oppgave å finne ideer, og finne torg eller samlingsplasser som kunne bli bedre. Vi fant flere plasser vi kunne gjøre bedre, og den plassen vår gruppe valgte å forbedre er parkeringsplassen på ruten og parkeringshuset på ruten. Ser vi på disse 2 plassene ser vi store grå overflater, dette er noe vi ville forrandre. Parkeringsplassen ville vi lage om til en park, hvor vi tok utgangspunkt fra den nye tau scene. Her ville vi lage crazy mye farge, humper og sitteplasser. Parkeringshuset ville vi lage om til et WiMBY prosjekt med masse kule former og farger. I parkeringshuset ville vi lage shatehall, samme med parkeringsplasser.

Walter Gropius og Bauhaus

Walter Gropius var en tysk arkitekt som grunnla Bauhaus i 1919. Walter Gropius var Bauhaus første rektor. Bauhaus var en tysk høyskole som var for formgiving og arkitektur som eksisterte fra 1919 til 1933. I 1933 ble skolen stengt av nazistene. Skolen var innflytelsesrik i forhold til arkitekturperioden modernismen. 

På skolen ble det lagt vekt på det håndverkmessige, og elever ble tatt opp som lærlinger og fikk gradene til svenneprøver, og gikk videre til å bli mestere. Gropius mente at kunst kunne ikke læres, men håndverket kunne, og hver avdeling ble ledet av en kunstmester og håndverksmester. 

Grunntanken til Gropius var å skape kunstneriske pregede omgivelser fra detalher innen brukskunst til selve det ytre miljø. For å klare dette var det nødvendig at håndverket tilpasset seg industrien med innsikt til masseproduksjon. Tanken om alt dette stammer fra art nouveau, art deco og jugendstilen. 

Modernismen og Funksjonalismen!

Funksjonalismen, en internasjonal bevegelse som vokste ut av en vestlig bevegelse som etablerte seg i Europa på 1910-1930. Det var Bauhaus-skolen i Tyskland som først brukte begrepet modernismen.  
Ordet skillet arkitekturhistorien og var et klart brudd med den tidligere arkitektur tradisjonen. En ny oppblomstring var kommet. 
Funksjonalismen kan vi si kan ses fra 3 sider:


Formalt: Funksjonalismen er kjennetegnet av rene og rette linjer, en forenklet form uten utsmykninger. 


Teknisk og økonomisk: Funksjonalismen legger vekt på det som tjener hensikten, rasjonelle og standardiserte. Moderne teknologi ble tatt i bruk innenfor en økonomisk ramme. 


Sosialt og samfunnsideologisk: De aller første funksjonalismene la vekt på arkitekturens samfunnsmessige annsvar. Funksjonalismens ideologi ville gi mennesker gode ytre kår slik som grønne områder, frisk luft og god hygiene. 


De 5 viktige punktene i funksjonalismen er
Frittstående søyler/stolper (Pilotis) 
Fri plan
Vindusbånd
Fri fasade
Takterasse


Funksjonalismen har "de fire store" innen arkitekturen; 
Frank Lloyd Wright
Walter Groupis
Mies Van der Rohe
Le Corbusier

Byplanlegging

http://www2.swale.gov.uk/aatc/amsterdam_study_tour.htm 

Vi finner mange forskjellige former for byplanlegging. Noen vil ha byer med åpne plasser, andre vil ha mer tettere å intime bydeler. Her har jeg skrevet om 4 forskjellige bydeler som har sin by på sin måte. 

Le Corbusiers byplan  «Ville  Contemporaine pour trois million inhabitants»

«Ville  Contemporaine pour trois million inhabitants» betyr samtidens by for tre millioner mennesker. og mange oppfattet prosjektet til Le Corbusier. Byen skulle være organisert i et geometrisk mønster omkring et transportsentrum der et veivesen i flere nivåer skulle danne midten. I toppetasjen skulle det være flyplass. Tanken bak alt dette var å kombinere høy boligtetthet med åpne grøne områder og frisk luft. Han så for seg en ny verden med lys, grønne områder og frisk luft. 

Townscape- bevegelsen

Townscape bevegelsen var en kritikk mot funksjonalismen så brøt med byens tradisjonelle form. Townscape bevegelsen bygget på strukturen i middelalderbyen. Deres ide var å holde på den tette, konsentrerte byen som man mente var positivt både sosialt og levemåte. 

Pragmatisme - eks. WiMBY i Rotterdam

Pragmatisme viser en prosess som søker etter å få maksimal effekt ut av det vanlige og hverdagslige. Pragmatisme er uanhenging av ideologi. De som utvikler pragmatisme ønsker å skape noe nytt av noe allerede hverdagslige.

WiMBY - Welcome into my back yard var en uavhengig organisasjon som arbeidet for nyutvikling av den fattige bydelen Hoogvliet i Nederland. WiMBY samlet bebore, arkitekter, politikere, forskere og designere for å designe og komme frem til en bedre fremtid. Målet var å gjøre bydelen Hoogvliet i Nederland et populært sted å bo. 

« New Urbanism» - eks. Celebration i Florida

New Urbanism er en retning innenfor byutvikling som legger vekt på tradisjon, harmoni, regulerte estetiske idealer og ensartet miljø. I Celebration ser vi klassiske idealer fra 1700 og 1800 tallet med hus i kolonistil omgitt av hvite stakittgjerder, med kirken og rådhuset i sentrum. Celebration er en harmonisk tilværelse i vakre omgivelser. Disneykonsernet står bak utbyggingen. 

Det som jeg mener er viktig i en by er romslighet, grønne områder og områder det å være sosial. Torg og cafeplasser er viktig for meg. Samtidig vil jeg at byen skal være moderne utsmykket.